Not to be continued..

Frida Stenberg

Send meg en melding vær så snill. Jeg forventer ingenting. Men svarene som jeg har diktert selv, er helt bortkasta. Jeg elsker deg. Er det mindre interessant enn søppel og selvmedlidenhet fortsatt, så er det helt greit. Alt handla om å få deg til å forstå hva som var farlig og hva som ikke var det. Eller at jeg var dum nok til å tro på deg og dømmekraften din. Og hvordan skal jeg ikke bli gæærn, hvis du tør å omgås innerste sirkelen i kakerlakk svermen, men ikke kan veksle et ord med meg. Jeg savner deg så fælt. Eneste vennen jeg noen gang har hatt. Det var ufarlig. Derfor er det klart jeg venter på deg. Du vil meg ikke så vondt. Du er tøff nok. Så du dukker opp. Kanskje. Det må ihvertfall gjøres en bedre jobb for å få meg til å slutte å vente, og håpe og tro du dukker opp hvert minutt. Å det er veldig overkommelig å få til, hvis det er det du helst vil. Det er ikke i nærheten av noen opplagt løsning, eller et tilstrekkelig tilfredsstillende svar på noen av de viktigste spørsmålene i livet, i hodet eller hjertet mitt. Og det handler bare om deg. Sånn vil du ikke ha det. Stikk å besøk det mennesket du har møtt i livet, som du er minst redd, og stoler mest på, da alt kommer til alt, og du skal være ærlig mot deg selv. Gjør meg den tjenesten, og skriv dra til helvete, å send til meg da du er framme. Jeg lover å ta det hintet, da jeg har forsikret meg om at det ikke er noen bil utenfor her. 92321234.

Frida er alt jeg tenker på. Det hadde vært enda mere psycho å stenge det inne, og aldri få det ut. Det er den eneste ekte historien. På hvilket tidspunkt hun vikla seg inn i rus miljøet skjønte jeg ikke. Hun er min venn, fra et annet sted. Det er vår historie. Hun var vel kanskje der, og det var jeg som vikla meg inn. Det var fordi nav gjorde uteligger av meg. Å da havna jeg hos Riseng, som var mitt bekjentskap i rusmiljø. Idéen min om å redde noen vekk fra helvete gikk til helvete. At jeg hele tiden driver å adopterer verdens minste venn, som jeg aldri kunne fått følelser for, men som jeg delte alt om ulykkelig kjærlighet og uheldig liv med, og hvordan jeg forelsker meg i henne, og hun begynner sende snap fra rusmiljøet, og hvordan alt møtes og plutselig henger sammen, er et nesten mirakel som ble et mareritt da virkeligheten tok over og mennesker måtte kontrollere skjebnen videre selv, med å begynne å ta valg. Frida tenkte helt riktig og skjønte alt. Det smarteste mennesket jeg har møtt. Jeg har ansiktsuttrykkene hennes så tydelig i minne fra den tida som gikk så fort fra vi ikke var to hemmelige venner lenger, til verden ble oppmerksom på oss. Og miljøet invaderte oss, og hun dro avgårde med de. Det sier seg selv at hun måtte det. Da det egentlig  var flaut for henne å kjenne meg hos de som ikke var på skråplanet. Lettere med spontan overflatisk aksept fra de med å ta avstand  fra meg. Hadde jeg hatt den anerkjennelsen som jeg har dratt på hardt for, og kjempet for, så hadde velkomsten i Solør vært anderledes. og Frida kunne gjort som hun ville og blitt ledet i riktig retning, og vi hadde vært en solskinnshistorie, som skulle gitt henne respekt. Jeg har alltids klart meg med minnene. Og jeg har levd videre og lagd nye minner. Rusmiljø og vold og trusler. Det er så skivebom at det er tragisk. Jeg er det Frida vil at jeg skal være. Hun måtte opprettholde de vinglete relasjonene hun hadde til folk hun hadde skuffa før. Jeg var bare en ny skandale historie på kort sikt, som hun ikke trengte, samme hva jeg hadde skrevet eller gjort. Nå er Riseng død. Jeg har aldri hatt, og vil ikke ha andre forbindelser inn til det søplemiljøet. Snakk med meg Frida!. Jeg trodde du var tøff, og jeg trodde du visste vi skulle bli sterkest. Det er ikke for sent. Kom hit. Så lever vi fortsettelsen sammen. Om et år kan du evaluere opplevelsene og takke meg. Jeg skulle elska deg så høyt. Vanskelig å si om jeg har flertallet med meg. Det er ihvertfall ikke kidnapping. Ingen andre er oss, og ingenting er sammenlignbart. Du kan ikke byttes ut med noen. Å det synes du er dumt? Uheldige verdens minste drittunge venn. Men skriv dra til helvete da, hvis du begriper omfanget av problemet, og bare vil ha fred fra meg. Jeg lover å ikke anmelde deg.

For de som synes jeg er mere spennende enn søppel, og lurer på hva som skjer, så er det tross alt helt kult å kunne melde at jeg har landet en omfattende avtale med ekte internasjonal rockestjerne, og jeg blir å finne der jeg trives best og som jeg alltid har vært, ca 0,5 meter rett bak rampelyset. Frem imot konserter og festivaler er jeg sammen med mammaen min. Livsverket mitt er ikke like viktig lenger, da kunnskapen, og anerkjennelsen, og respekten jeg har fått i de riktige miljøene, lar meg få lov å ta så stor del i noen andres. Det kommer til å smelle senest etter påske. Men jeg er fakta usikker på om jeg klarer å henge med uten Frida i livet mitt. Eller en tydelig beskjed fra henne så fort som mulig at hun ikke vil være der. Det bør gå tydelig frem at hun er hele livet  mitt,  og at jeg trenger et svar, for å kunne leve igjen.

Det kommer alltid en større bølge.

Alt er dedikert til Frida Stenberg.  Progresjon. Fail.

Sånn slutter 7 år. Jeg har avsluttet livet. Og jeg har ikke lov å snakke med noen. Bare Frida har jeg lov og lyst til å snakke med.  Pga mye venting, copyrighter og andre regler og andre prosjekter for blant andre musikkhøyskolen som må være ferdig, før det er mulig å lansere ferdige produksjoner, og leve det lovede livet, kan jeg ikke dele så mye som foreløpige prosjekt navn. Men det datt noe ut av meg i et møte som førte til at Frida har vip rettigheter backstage resten av livet, hvis hun vil prøve det. Jeg fungerer ingen dager, for jeg er for fokusert på den tomme store plassen som er med overalt, og som skulle vært fylt av den jeg elsker. Klarer jeg å lure noen andre dop huer backstage,  så har jeg beskyttelse mot politi og byråkrati, og er i min fulle rett til å slå de ihjel med søppelkasser. Galskapen har endelig fått vitner. Så hvis noe virker for vilt til å være sant, og hvis livvaktene til Frida, eller noen andre har spørsmål så får dere svar fra managementet  på eposten blackwoodarticle@outlook.com

Så mye styr, bare for å måtte se hu smile, og be meg dra til helvete, før jeg kan forestille meg å leve igjen alene, uten å bruke hvert minutt hele døgnet til å være bekymret for at hun kanskje ikke har det bra. Kom til meg å bli ferdig med det. Enten prater vi litt, som før, eller så får jeg meg en knyttneve i trynet,  og en beskjed jeg ikke kan missforstå. Du må ha lyst til en av delene. Å det er veldig tydelig hvor viktig det er for meg også, at du ikke forsvinner som en syk stakkar, som ikke har fått lov å tenke selv. Du er den tøffe Frida, som har null problemer med å stoppe meg når du vil, på den måten du vil. Du har gjort det før. Ihvertfall to ganger. Og jeg hadde aldri turt å tenke på å få tak i deg igjen hvis du ikke hadde tatt kontakt selv. Hva gjorde du nå? Du dro en Kine  på meg. Den ene tingen du aldri hadde kommet til å gjøre. Og besøksforbud fra politiet. Akkurat de tingene som er lengst unna det du ville gjort for å fortelle meg at historien er over og at du har fått det som du vil. Virker mer som en hemmelig kode jeg ikke forstår.

Frida. Les dette. Skriv en melding så jeg skjønner hvor forbanna du er på meg, og hvor drittlei du er av at jeg aldri gir meg. Du skjønner vel at et besøksforbud fra politiet hilsen Frida Stenberg ikke oser av troverdighet. Eller bare kom til meg. Det er ikke noe problem for deg det, hvis du vet at du misliker meg, og du vet at du bare har et mikroskopisk budskap i forhold til meg. Få sett meg I øynene og si dra til helvete. Det er helgarderig som du måtte vært glad for å få gjort. Hvis du kunne tenkt deg å snakke et par ord med meg, da tror jeg du har større problemer med å komme. Å det virker som du har store problemer. Jeg kan være en god venn som kan gi deg mulighet til å treffe mange andre. Nå har jeg noe bra å tilby. Jeg var aldri redd for å ikke være det beste alternativet for deg før det heller. Jeg skulle ikke ha deg for meg selv. Sa alltid jeg ville finne bedre folk til deg. At jeg elsker deg, var aldri en plan. Kan du komme hit. Vær så snill. Kanskje kjemien og alt imellom oss som fikk deg til å rødme er borte vekk. Hadde du ikke vært redd for hva andre skulle si, så virka det som du visste hvor du ville vært. At jeg elsker deg var ingen ulempe å tenke på da vi snakket sammen. Og hadde antagelig aldri blitt det heller. Men du kommer ikke hit. Du tør ikke. Men du er ikke redd for at jeg skal gjøre deg noe. Du er redd du ikke er bra nok. Å du har gått så langt for å kamuflere det, at jeg har sonet som en som du var redd skulle utsette deg for vold. Vi er veldig bra nok. Skummelt bra. Derfor er du redd. Derfor kommer du ikke til å komme. Kommer sikkert ingen melding heller. For du er ikke forbanna. Å jeg kan ikke slutte å vente på deg, og elske deg, bare for at du er for syk, og redd, og følsom til å kontakte meg.

Bra de 7 årene er ferdig. Skulle ønske du kunne gjøre om slutten littegrann. Samma faan sikkert. Hele innholdet burde skrives om. Og det skulle ikke vært slutten nå. At slutten på at vi kjente hverandre var for lenge siden, og du glemte å si fra, det er det eneste som er verre enn alt. En verdiløs historie som vi burde holdt oss unna da vi ikke var tøffe nok til å ha noe i den å gjøre. Først var jeg pingle i 3,5 år. Så ble du pingle i 3,5 år. Historien vår er lang og solid, og vi har en mulighet på hengende håret, til å gjøre det vi kunne gjort med en gang. Istedetfor å komme hylende og ropende ut fra Internett, og være sinna på seg selv for å elske feil folk, eller justere følelser og avstå fra fortjente fristelser for å tilfredsstille flertallet. Vi kan ta med oss historien og stå for at den er våres. Den er bare hygge og harmoni. Eller sykdom og erkjennelser. Alt etter som. Det var hyggelig, og den beste og eneste daglige bekreftelsen det virker som du har på hvem du egentlig er. Vi er sterke. Hvis vi er vi. Historien finnes, og vi har den. Jeg synes vi stolt kan ha hverandre å.

Skjønner ikke hva slags folk som er innom på den siden her. Vet ingen hvem Frida er? Prøv å finne det ut da. Det er ikke mange som er innom heller. Så det kan ta årevis før det kommer fram til Frida, så jeg får en reaksjon. Det handler om liv og død. Å jeg får ikke gjort mere. Jeg kan få til å slutte å ligge syk etter mange år, å stable meg opp igjen. Venter bare på den ene ekte, ikke stakkarslige tilbakemeldingen, fra ei som jeg innbiller meg vil ha noe med meg å gjøre, men er fratatt kontrollen over sin egen vilje og tilstedeværelse, og det eneste som ihvertfall ikke skal få knekke henne helt er at jeg håper hun vet at jeg er her. Lojalitet og dumsnillhet kan nok lett utnyttes av feil folk, og er egenskaper som ligner mer og mer på alvorlig psykiske lidelser hvis de misbrukes lenge nok. Men kan hun ikke komme til meg, og kan hun ikke sende en melding å minne meg på at jeg er den siste i verden hun vil ha noe fra, eller ha noe med å gjøre. Da har jeg ingen andre valg enn å ta fatt på flere år I isolasjon. Det finnes ingen ute i samfunnet som er interessert i at jeg bare har dårlige dager, ettersom jeg må vente på noe jeg ikke vet skjer, fordi jeg har forpliktet meg til noe viktig i hjertet. 17.08.2022

I den grad at en, er en for mye som leser dette, uten at jeg kan få den reaksjonen som jeg trenger, og som må være best for alle, så er det voldsomt med trafikk på nettstedet. Å det er jævlig trist og unødvendig at det skal være sånn. Be meg om å fjerne alt som har med deg å gjøre Frida Emilie Stenberg Hansen, og si ifra at jeg ikke skal skrive om deg mer. Det kan ikke misforstås. Å det er like forståelig som at du ikke vil det skal slutte. På tide å ta et valg igjen. Det ene krever å si ifra. Det andre krever vi snakker sammen. At du vil være kjent med at livet mitt knuses til grus, og legges beslag på offentlig, med navnet ditt som hovedgrunn, på grunn av noe du må ha gjort, veldig riktig, eller veldig feil, det klarer jeg ikke å tolke, og får ikke gjort noe med det, annet enn å være her bare for deg å vente. Lover ikke godt for de neste 7 årene heller, for jeg kommer ingen vei uten en reaksjon fra deg. Noen har besøkt nettstedet omtrent daglig da jeg har vært borte. Jeg tror ikke det er deg. Tror det er Kathe og Cathrine. Men du er ikke langt ned på kandidat listen ettersom alt som står her har handlet om deg alltid. Må skjønne jeg håper. Et jævla fastlåst dilemma, og narrespill jeg har stelt istand for meg selv. Men heter du Frida Emilie, så må du si ifra at du ikke vil ha noe med dette å gjøre, og at jeg skal slutte å skrive om deg, eller så har du nesten alt med det å gjøre om du vil eller ikke. Og det er litt usannsynlig at du ikke vet noe om det. Hver dag er en ny evig elendighet, som jeg ikke skjønner hvorfor vi ikke har fått snakke sammen enda, da jeg tror du egentlig vil det. Du har krav på å vite om det, og du må få slutt på det, slik som du vil. Så jeg håper du leser det snart ihvertfall. Det er ikke færre og færre som får det med seg.

Også mest bare en abort kjendis fra den omgangskretsen. I det miljøet. Men er elska forbi det og jorda rundt flere ganger og gjennom fengsler og gærnehus, og over alt annet. og jeg er ikke bra nok til å bli folkelig avvist.eller hva det kalles det man gjør da man plutselig ikke kjenner lengre. Så vrang verden. Si ifra til meg du ikke kjenner meg da. Skulle tatt imot billett til Canada og skiskole jobb med alt inkludert til fullstendig etablering. Eller en av alle konene jeg har fått hivd etter meg. Også har jeg utallige runder med ÷6 i handicap på 18 hull. og +18 på psycho rå 23 hull bane i Nannestad. Og så mye tilbud jeg har boikotta fra ihvertfall to tre fire idiotisk fine damer. Kan lure på hvorfor, og på hvem jeg baserer alle valgene jeg tar, og på hva andre har oppnådd og opplevd på samme tiden. Det er ikke kødd heller. Vært innestengt og begrensa, med uvanlig få muligheter. Opplever allikevel mer på et halvt år, jeg er ment å være fratatt friheten, enn hele kakerlakk miljøet opplever tilsammen på et helt liv. Bedre i fengsel er det å, enn å måtte savne noen da begrensningene ligger frivillig hos den ene. Og den andre vil bare forstå litt mer enn, ikke en dritt. Blir rocke roadie. Har sannsynligvis backstage bånd til overs. Ville helst hørt fra Frida bare, og definert ting. Bli med å utveksle spenning. Virker som ingenting er nytt. Du legger mere begrensninger på livet mitt, på en mere smertefull fastlåst måte enn noe fengsel får til, for jeg tror jeg er dumsnill mot deg. Noen må låne det mennesket en telefon. Å si, hei se her. Si ifra. Tlf 92321234

Weekly roundup: Takk for 148 visninger og 60 forskjellige besøkende + +, og ingen hjelp. Jeg har sonet straffen min. Så selv om det er smigrende og lovende å ville ha alt dette med meg å gjøre, så er det potensielt veldig veldig destruerende, og jeg klarer å leve med å få vite at vi ikke kjenner hverandre, hvis det ikke er noen mening med noe, og jeg kan settes fri istedet.



Part 1.

Manglende grunnlag for fakturaen, smeller det fra NAV ansatte som ikke forsto at konkurs arbeidsgiver kunne være grunnlag for et avsluttet arbeidsforhold! Noe som igjen førte til at jeg ble sittende fast å tjene for NAV i 7 år, imens jeg prøvde redde livet til ungene til folk. Så ble jeg rundstjålet av de narkomane jævlene, etter NAV hadde ranet meg. Og for alt sammen så skal jeg finne meg i å sone tilsammen et år i fengsel, og fortsette å se på at NAV raner meg en gang til?

Å det etter å samtidig ha fulgt den teknologiske framgangen NAV har hatt på den digitale plattformen sin, som følge av feilbehandling i min sak, for å utvikle en løsning jeg hadde trengt, for å unngå det helvete her! Hva slags grunnlag er det NAV mangler? Skulle jeg tjenestegjort for de i 14 år? Hadde de forstått mer da? Det kan virke sånn. Små justismord på 3-4 år er bagateller som alle kan forstå og kimse av etter en lang nok stund.

Jeg kan sone. Det forutsetter selvfølgelig at NAV betaler regningen sin. Jeg greide å prakke på dere noe som nesten ikke er justismord til og med. Gratulerer. Eller gud vet hva jeg skal sone for. Jeg kommer aldri til å lese dommen. Jeg vet hva jeg har gjort, og skulle likt å visst hvem som har bedre samvittighet. Men det var oppmerksomhet jeg trengte, og det var rettferdighet jeg etterlyste. Og jeg trodde fortsatt at retten var riktig vei å gå. Fordi jeg er en stor ærlig ekte idiot. Saken er ikke veldig ulik saken som var for 3 år siden. Fordi det er samme saken. Hva er greia? Skulle jeg bare slått meg til ro med at urett blir begått i livet mitt, og hvis jeg roper høyere, så får jeg lengre straff? Det er det som skjer. Det går bra. Å jeg beklager bryderiet bare NAV betaler fakturaen.

Alt kan bekreftes og dokumenteres på sekundet fra det øyeblikket NAV fant ut at det var en god ide å dikte opp opplysninger for å umyndiggjøre meg og sabotere livet mitt. Men det er ikke jobben min å gjøre det. Det er jobben min å fakturere idioter som hadde håpet de kunne slippe unna med en gratis tjeneste, og bare med å ofre livet mitt kunne snike til seg et velfungerende system for andre. Jeg kan ikke si nei. Det er en alvorlig sykdom. Men det gjør meg ikke til en ekte nikkedukke. Jeg har følelser, og det gjør dritvondt, og jeg er møkklei å bli spytta på og tråkka på og sparket på av staten.

Manglende grunnlag? Ta en titt på livet mitt! Det er det som kan skje hvis du tar fra mennesker som nettopp har begynt å få kontroll på økonomien, inntekten som de har krav på, og gjør de til uteliggere uten å så mye som opplyse om at det går å søke sosialhjelp. Jeg har mistet leiligheten pga NAV, og da kan jeg ikke beholde jobben, og jeg skal i fengsel igjen på grunn av det samme, og jeg har ikke en eneste eiendel eller noe menneske i livet mitt lengre. Jeg har til og med mistet ungene mine. Det var konsekvensen av forsøket med livet mitt som dere trodde var gratis. Det, og det at dere nå, som følge av feilbehandling i min sak, har klart å komme fram til en brukertilpasset løsning på plattformen deres, som jeg hadde trengt den gangen, for å beholde bil og hjem og familie, det er grunnlaget for fakturaen!


Jeg har godtatt dødsdommen, og dere kommer sannsynligvis ikke til å angre på å ha gitt meg den. Så egentlig er verden så problemfri som den kan bli, og det er ikke mere å mase om. Ærlighet varer ikke lengst. Ærlighet varer hit, og ikke lenger. Et lukrativt og fult forståelig punkt å ende opp på, etter alt, hvis det ikke bare var for å få bekreftet å være unntaket som bekrefter regelen.

Å sånn ser et fakturagrunnlag ut.
Dere lærte kanskje ikke det på NAV skolen.
Det er kreditnota dere mangler for fakturaen.
Å det kan dere fortsette å mangle.
Her er det ikke bokført noen feil.

Hvis fakturagrunnlaget de mangler er den konkrete bestillingen som skal være gjort fra dertil meg, så har jeg ikke annet enn en epost korrespondanse med Hans Christian Holte, som de bekrefter at de har opptrådt uriktig. Hvis ikke det holder, og hvis ikke et ødelagt liv er grunnlag nok, så melder jeg meg lett ut nå, hvis det er så forbanna vanskelig å se verden slik som den faktisk er. Jeg bestilte ikke at NAV skulle holde tilbake over 52 uker med dagpenger jeg hadde krav på, og at de skulle ødelegge livet mitt jeg heller.

Så så fort, eller og så lenge 19000 bedrevitende og skeptiske NAV ansatte finner ut at de ikke har noe bedre å komme med så skulle de da ellers ha hatt mer enn lang nok betalingsfrist til å klare å unngå purregebyr på toppen av alt. De får bare somle. Skadene NAV forårsaker blir ikke billigere for hver dag som går, om jeg lever eller ikke. Det ble like hyggelig å trenge hjelp av NAV som jeg vil tro det er å spille russisk rulett. Takk for at dere viser så feig og urettferdig styrke, så lenge, at det gjør meg totalt likegyldig.


Ikke start å skrive…..Moralen i historien må være at hvis landet går til krig mot deg, så allier deg aldri med en narkoman drittunge. Den eneste som helt åpenbart trengte det. Er det første og eneste mennesket som har fått bli kjent med meg. Ingen av dere har noen gang vært noe sted jeg har vært. Dere har hørt om meg. Av mennesker som heller aldri har vært noe sted jeg har vært. Det er alt bygde kulturen deres handler om. Sladder og søppel. Hva faan var det du plutselig ikke forsto. Forsto du ikke at jeg ikke kunne gi meg uansett hva noen sa, for så lenge du ikke sa noe så var jeg mere redd for å gjøre mere skade med å plutselig bli vekk. Var akkurat det du gjorde. Det var tidenes minst skumle historie, for det mennesket som eide hele. Kanskje du satt i fengsel og trengte slutten. En historie som var bare din og som gikk parallelt med det søplete livet du levde og lot meg være vitne til. Hvorfor skulle jeg tatt fra deg den. Stolte på at du skulle si tydelig ifra. Og jeg kunne aldri tatt fra deg oppmerksomheten midt i covid hypen. Det var viktigere enn noen gang å ta sjansen på å være der for deg, og heller risikere at jeg vimet rundt med verdens største dolk i ryggen. Dumme mor de å. Forbanna drittfolk. Men sannheten forandrer seg ikke selv om ingen kjenner megÅ det er bare tilfeldig, at dere ser ut som knarkus og kakerlakken. Det har dere ganske godt av. Aldri gi opp. Den stygge mislykka jævelen blir sikkert værende igjen inni speilet neste gang.

Jeg er ikke mere barnslig enn jeg har lov å være. Kunne ikke startet noe hvis jeg ikke hadde vært deg den underlegne rollen jeg alltid var. Men moren din fikk snusen i drapsforsøket og 20 tusen i erstatning, og ble selvsagt skadet for livet på kommando. Da kjente ikke du meg lenger. De sa det ganske ordrett med rene ord da de fikk forelagt  fakturagrunnlaget i rettssalen. Noe som aldri hadde kunne skjedd om ikke retten hadde fabrikkert en sammenheng mellom handling og forsett den gangen. Det er meget alvorlig, og en hundre millioner kroner bail av staten allerede da egentlig. på hvilken måte og når har borgernes frihet og vern blitt beskyttet mot autoriteten, i rettsstaten? Prøv å kall inn til soning uten å betale det staten skylder først. Jeg gleder meg til å se hvem som signerer det brevet. Noe må bare ut. Jeg har ikke eiendeler eller noen sosiale medier, eller mennesker og familie, eller andre nettverk i livet mitt som jeg kan dele det med. Jeg fikk oppleve rettspsykiatrien som den dømmende makt, og fikk NAV inn i livet istedet.◻️

och eit par år md dikkan før NAV tenkte at nådestøt hører heksejakt til 💕


Det hørtes fader ikke ut på telefonen som saksbehandlerne i NAV er klar over at jeg er anmeldt for å ha manipulert NAV sine systemer for andre gang, fordi de gjentatte ganger begikk grov urett mot meg, og kom med løgn, og holdt tilbake midler jeg hadde krav på, osv osv, og at det er det jeg må sone for igjen. Jeg vet at teksten blandes litt med kortene. Men burde de ikke bare fryde seg og være veldig fornøyd med pris tilbudet hvis de begynner å skjønne noe? Det var satt opp rettsak for bedragerisak mot NAV. Men da jeg tok frem fakturaen, så kom politiadvokaten på at det var “truslene” som var mest alvorlig. Det ble så typisk motbydelig tilgjort, så jeg har ikke giddi å prøve å nevne det. Å hva de til slutt fant på å lage dom av er jeg 100% sikker på at jeg er 100% uinteressert i. Jeg er 110% sikker på at NAV skylder firmaet mitt en god del penger, nokså nøyaktig 10000035,- kroner. Å de skulle hatt dagbøter i tillegg for å legge beslag på domener og webhotell. Finnes det ikke et redelig menneske til på jorda med øyne i skallen? Sjansen for at det jobber i staten og ramler over meg siste dagene jeg trår NAV kontrollert liv er vel isåfall minimal. Men det kommer en tid etter det å, som jeg er overbevist om at ungene mine ikke får problemer med å kreve det staten og NAV ble skyldig. For hvis ikke sannheten er akseptert hva har jeg her å gjøre da. Jeg vil heller dø enn å integreres i bakvendtland, og måtte sensurere meg selv for å tilfredsstille noen som helst. 10.08.2021.


E-post til direktør for skatteetaten, justisministeren, kjerringa hos nav som altfor sakte men sikkert hjalp systemet med å ødelegge livet mitt, og drittungen hos NAV som ringer og flirer og synes det er veldig festlig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Husby

Det monsteret der var det jeg besøkte i et eller annet fordømt kråkeslott for 25 år siden. Faan ta stygge gubben. Men det spilte ingen rolle om han var stygg. Han hadde en enkel jobb å gjøre. Han skulle ikke ha lov å dukke opp et år senere, for å holde teaterforestillingen fra helvete. Verdens styggeste tryne står midt på gulvet, og nyter at han vet at han holder den talen, som skal forbanne og forpeste hver dag, og alt innholdet i resten av livet mitt. Han var det ene mennesket på jorda som visste hvem jeg var plutselig. Han henvender seg til retten, og lager en fullstendig personlighetsanalyse av en sjuk jævel, med detaljert beskrivelse om måten den sjuke jævelen tenker, og fungerer. Jeg hørte hva han sa, og jeg forsto hva som skjedde. Jeg var forberedt på det, og at uansett hva han kom til å si, så ville det veie tyngst.

Det hjalp ikke at jeg hadde veldig god advokat, som forøvrig ga retten den rette historien, så tårevått korrekt, at jeg kunne tatt med meg kofferten med penger og gått ut den dagen, hvis sannheten hadde blitt akseptert. All kreditt og ære til Benedict deVibe for alt han gjorde fra første dagen på cella. Han la mye i det. Han la mye i å finne ut at jeg snakket sant. Et par helt uforglemmelige øyeblikk. Det var deilig å bli trodd. Å det var deilig at han gikk grundig til verks for å finne ut om jeg snakket sant. Det var være eller ikke være på ekte måte med den mannen. Det var ingen som noterte seg det han sa dessverre, men jeg tror sannheten satt godt i veggene, og hos de som var i rettssalen i et par dager. Men i den loggførte rapporten, og i mitt vedvarende register for all framtid, og i samfunnet for resten av livet, så er jeg den voldsdømte psychoen, som Torgeir Husby dikta opp og putta i fengsel. Kan bli skitzo av mye mindre. Og sannheten har aldri blitt akseptert noe sted. Jeg forstår det å. Jeg er det enkelt tilfellet som folk ikke bør høre om. Det er viktigere at samfunnet assosierer knivstikking med noe som er alvorlig, og mennesker man burde styre unna.

Sannheten min er verdiløs. Den forstyrrer til og med viktige normer og leveregler. Jeg flyr fader meg inn og ut av fengsler og bruker kjeften, og vet ikke mine jævla forbanna arme råd. Å det er den sjuke fantasien til Torgeir Husby som jeg må levere og motbevise bestandig. Jeg fatter ingen annen måte å bevise på, at han tosken var helt på jordet, enn å si det verste som kan sies, til de jeg slipper inn i livet mitt. Det er ikke mange. Ca 2 stykker. Jeg sier jeg kjører på deg. Og jeg dreper deg. Men hadde jeg ikke for helvete snart utøvd en eller annen form for vold i løpet av hele jævla livet hvis jeg hadde vært han som han kvakksalveren der sa at jeg var, og som jeg måtte sone for? Å som har smelt minst en dør i trynet på meg om dagen i minst 25 år? Jeg får ikke oppleve livet mitt på grunn av han ellendige skuespilleren der! Hvem er det som ikke forstår det?

Det er ingen som hører etter hvis knivstikkern roper snøballkrig. Det er ingen som hører etter uansett, for de vet at jeg er, og kommer alltid til å være, det mest harmløse mennesket de har truffet. Men historien som Husby fant på vil alltid forfølge meg, og dukke opp igjen, så det er like greit å fremprovosere det, og bli ferdig med det. Jeg er avhengig av en tillit hos noen andre, som overgår fantasien til Husby. Det er det jeg prøver på en eller annen klønete måte, å gjøre et poeng ut av. Dette burde leses på eget ansvar. For det er ikke vanskelig å forstå. Men jeg vil ingen så vondt at de skal forstå hvordan jeg har det; det var bare for å skrive om noe helt annet, for de som håpet at dette var en blogg.


Lær reglene og spill spillet bedre enn alle andre. Det er den ukompliserte modellen yougotit arbeider etter. Det er ikke flaks når forberedelser møter muligheter. Det er da regnskapet begynner å se bra ut.

Er det en ting jeg har lært så er det at rettsstaten er en stor vits. Advokaten kan alltid fortelle deg før du går inn i en rettssal hva som skal bli sagt, og hva utfallet blir. Så hva fader er poenget så lenge sannheten aldri er noe alternativ? Jeg trenger ingen advokat til å fortelle noen hvem jeg er. Jeg trenger at folk betaler regningene sine og lar meg være i fred. Å hvis ikke så står advokat Kaja deVibe klar og har lovet å avslutte saken for ungene mine hvis jeg må avslutte livet for å bli hørt. 23.09.2021


Den lyden 🧲💕

. . . – – – . . .

Kall en spade for en spade. Da sitter dere igjen med bare overivrige sheriffer, og justismord, og rettskandaler, og tjenesteforsømmelser, og misbruk av stillinger, og feilbehandling i saker, og systemutvikling, og en regning på 10 millioner.
Det kan skje det å. For de som ikke er stokk blinde.

. . . – – – . . .


Jeg orker ikke mer. Det er så mye. Å jeg får bare vært den eneste som har rett i alt. Det er ikke vondt. Det er så kvalmt, så jeg klarer ikke å få til en følelse. Det er psykologisk dødsstraff som funker.

Jeg finnes ikke. Den eneste som bryr seg, og som trygt kan synes synd på meg, er en voldsdømt knivstikker som heller ikke finnes. Å jo snillere jeg vil være mot en, jo sjukere blir det totale inntrykket hvermann har.


Du har for mange gode saker, og vi har ikke nubbesjans. Men ettersom du er helt alene, og gjort usynlig, og venneløs av oss, så finner vi på en ny historie, og en annen sannhet, så da taper du uansett. Hilsen NAV, og staten.



Postludium; Innhentet av fortiden. Scientologi er like mye bare en “money making machine” som for eksempel Buddha, eller Jesus Kristus og Allah er, og jeg er glad jeg ikke er så ynkelig at jeg må vende meg mot noen av dem. Skulle bare hatt en kirke. Alexander Fili Bom Bom Bom, var den aller siste jeg så i livet, og så lenge vi ses igjen får veien dit være som den er. Vi vet hvor vi skal. Jeg sier ikke at noen andre prøvde å drepe noen. Men jeg synes heller Alexander Fili Bom Bom Bom kan ha gjort det. Så mye vet jeg om den knivstikker episoden. Derfor må jeg være dømt på nokså svevende indisier. Hvis det er representanter for autoriteten i rettsstaten, som ønsker å snakke mer med meg om manglende grunnlag. Jeg har forsåvidt ikke noe alibi. Men jeg vet godt hvor jeg var, og hvor redd jeg var, og hva jeg gjorde der jeg var, og det var ingen andre der, .. … Resten må dere ta med noen andre sa jeg. Det passa staten veldig bra, ettersom de allerede hadde anmeldt meg for den alvorlige voldshendelsen, og ettersom ingen andre hadde anmeldt meg. Også ble første avhørene forkastet, og folk fikk lov å begynne å avgi nye forklaringer, og hykler Husby ble kjøpt inn, og alt ble et sirkus. Det sa jo advokaten min under rettssaken. Vilt å tenke på så primitive vi er. Veldig enkelt forklart, og tydelig bevist. Dere burde tatt høyde for at jeg ikke ble komplett idiot. Evolusjon har ikke hastverk. Hvor mye fikk du for det Torgeir Husby? Håper du blir minnet på det i skjærsilden ditt gamle religiøse beist. Er dere ikke glade og takknemlige for at dere slipper å se prislappen på den sirkus billetten istedet?


To all my friends, present, past and beyond.
Especially those who weren’t with us too long.
Life is the most precious thing you can lose.
While you were here the fun was never ending.
Laugh a minute was only beginning.
Alexander, this one’s for you!
Ever get the feeling you can’t go on,
Just remember whose side it is that you’re on.
You’ve got friends with you till the end.
If you’re ever in a tough situation,
We’ll be there with no hesitation.
Brotherhood’s our rule we cannot bend!
When you’re feeling too close to the bottom.
You know who it is you can count on.
Someone will pick you up again.
We can conquer anything together.
All of us are bonded forever.
If you die, I die that’s the way it is!
To all my friends, present, past and beyond.
To all those who weren’t with us too long.
Life is the most precious thing you can lose.
While you were here the fun was never ending.
Laugh a minute was only the beginning.
Alex, my brother, this one’s for you 💙

… Å du har vært på Dikemark helt siden det skjedde, og vi har bare sett hverandre 2-3 ganger på 20 år. Påfallende. Ser ikke mosen engang, for alle uglene. Gjøkeredet ™️

Det å ha rett er en ekstraordinært låst posisjon å ha. Det er ikke nok å HA rett. Du må FÅ rett. Det er der «hunden er begravet». Det gjør meg forbanna. Og lei meg. Og lei livet.
Frivillig innlagt psykiatrisk 18.10.2021


All tekst, skrevet i, og med største respekt, og evig forståelse, for en uakseptabel beklagelse, og noe som må ha vært en utilgivelig opplevelse for YMS, fordi vi var på det samme stedet timene før det ufattelige ifølge staten, skal ha skjedd. Kontonummeret ditt skal jeg alltids klare å spore opp. Jeg skylder ihvertfall ingen andre en dritt.
K.S.Bartels


Jeg har blitt diagnostisert å være en nihilist med narsissistiske trekk, som har utviklet en paranoid psykose pga NAV. På norsk så betyr det at jeg vet for mye, og at jeg har høye tanker om meg selv, og at jeg gir faan, og synes alt er meningsløst. Det understrekes i diagnosen at den ikke tar stilling til hvorvidt jeg har rett eller ikke, i kravet jeg fremmer mot NAV. De må betale regningene sine, de som alle andre. Og eventuelt ta kontakt med TV2 hjelper deg, hvis noe virker urimelig. Jeg er for syk nå til å doble beløpet de skylder meg. Men det er helt klart det jeg skulle gjort, på grunn av diagnosen.


Fristende å eksemplifisere hvor prinsipp står i forhold til maktsyken i rettsstaten, selv om de menneskene ikke på noen måte er verdt å nevnes i dette som ble nekrologen min; Støggeste helvetes verdiløse narkomane hora Thea Aker, som fikk låne leiligheten min å slappe av da jeg var på jobb. Som forsynte seg med alle eiendelene mine, og livsverket mitt som jeg hadde jobbet med i 20 år. Klarte å få meg dømt for trusler, da jeg sendte melding til den enda støggere moren hennes Hilde Karin Aker, at hun skulle betale for tyvegodset til horeungen sin. Det dreit jeg forsåvidt i. Det var ikke annet å vente av heksejakten jeg konstant var utsatt for. Men da jeg møter den dobbelt stygge Hilde Karin kjerringa på butikken, og hun har med seg et barn, som hun river i armen, og brå snur, da hun ser meg. Så gjør jeg det som jeg anser som borgerplikten min. Å sender henne en tekstmelding, og forklarer at hun ikke skal være redd for meg, og jeg ikke vil at noen små unger skal bli utsatt for det hun utsatte den ungen for da hun fikk øye på meg. Så får jeg faan meg et forelegg i posten på 10 tusen, eller 20 dager til i fengsel, for å ha brutt besøksforbud mot folk som har stjælt alt jeg eide, og som ikke er verdt det det koster å sende tekstmeldingen, fordi jeg brydde meg om en unge. Hva faan er det som feiler den staten her?


Prøv  jævla idiot stat, og ubrukelige rettssystem. Og dommer idiot, og helvetes politi rævhøl. Som har tatt nøyaktig 0 hensyn til alt jeg har forklart. Prøv å gå ut ifra at det jeg sa var sant. Tror noen jeg hadde elska noen, hvis ikke det mennesket hadde gjort, og sagt. Alt helt perfekt? Også bare plutselig skrur dere av alt. Skjønner dere hvordan jeg har hatt det? På inn- og ut pust. 24 helvetes timer i døgnet? I flere år?? Kjøre Osloveien to ganger om dagen med trailer kunne jeg gjøre. Sirkus Norge. Er elske fremmedord for dere å? Ungene mine å. Jeg var ikke så jævla vanskelig. Jeg hadde trengt at Frida, som er et voksent menneske. Så meg i øynene. Å sa hun ikke ville ha noe med meg å gjøre. Å det kunne ungene gjort å. Hvis bare 1 av de 4 menneskene kunne gjort det. Så hadde jeg hatt null problemer med å sone 7 år til. På dassen på Ullersmo. Det hadde ikke gjort meg noenting. Hvis bare folk hadde vært tydeligere. Det var da syke folk begynte å oppføre seg sykt at alt ble sykt. Og jeg ble sykest. Pappa. Og ungene mine. Og Frida. Alt ble skrudd av. Jævla idioter. Jeg har ikke vært redd for å måle tilliten hos folk med all slags meldinger. Derfor klarer jeg ikke slutte å være veldig glad i et eneste menneske. Hadde jeg fått 20 dager ekstra i fengsel for hver gang jeg har brutt besøksforbud mot Frida, så hadde jeg fått latterlig mange hundre år i fengsel. Noe som gjør det nærliggende å tro at det ikke var hennes høyeste ønske å anmelde meg. Det ville vært sunnere for hennes mentale helse å være sinna på meg, eller “redd” meg, men da hadde jeg gjort mye feil i 7 år, hvis hun ble redd. Men uansett sunnere og tryggere vei til overlevelse, enn apati. Jeg gjorde alt for den jenta. Men jeg fikk ikke lov å gjøre henne lykkelig. Hvis hun lever er det ikke sikkert jeg gjorde alt feil.


Jeg beklager attituden som har fulgt meg hele livet, gjennom teksten her og hit. Og det er et voldsomt språk, som jeg ikke behøver å beklage overfor andre enn barna mine. Jeg hadde aldri forventet at hjertet mitt skulle bli funnet, åpnet og voldtatt offentlig, på en og samme gang, over flere år. Samtidig som NAV fortsetter og gjøre alt som kan gjøres feil mot meg, og får medhold av politiet gang etter gang. Den bitre trøsten må være at jeg aldri åpnet kjeften. Og at det henger sammen med hverandre. Det er et resultat av det jeg mener er grov urett, som begås mot meg, og som presser meg til å begå selvmord, som gjør det vanskelig å framstå på en mere sympatisk eller elskelig måte. Det startet med stolthet og tro som Torgeir Husby konverterte til vantro og forbannelse. Holdningen er nokså lik, og blir ikke bedre av noe av det. Poenget er at ingen bryr seg og folk trekker seg unna. Jeg hadde 30 treff i timen på nettstedet de årene yougotit tilbydde tjenester. Og det var godt besøkt siste årene uten tjeneste referanser hos google. Da jeg vil påstå at yougotit ga tjenester. I form av et voldtatt hjerte. Og oppmerksomhet plikt. Samme hvor misforstått noe var, da ikke et eneste menneske på jorda klarer å åpne kjeften. Så skal vel for pokker ingen sone et år i norsk fengsel for å få livet ødelagt og bli ranet av NAV, og for å kunne norsk rettskriving? Da kvalifiserer det for en virksomhet, som i beste fall kalles heksejakt.

✝️

Det var uansett ikke noe alternativ å bli medisinert for å finne seg i at verden var en haug med kunnskapsløse fordomsfulle ubrukelige idioter. Jeg håper den største fitta av alle, Trygve Grønberg blir grundig ettergått i sømmene, og at noen finner ut hva den fylliken skulle med hele livshistorien min, for å konkludere med at NAV har rett, og at jeg skulle gjort annet enn å prøve å hjelpe mennesker. Torgeir Husby er mer enn kontroversiell, og kjent for å gjøre alt feil. Men han gjør tydeligvis akkurat som han vil, med staten i ryggen. Min lege. Forsøkte å ta kontakt. Med deres ubrukelige folk. Takk for et liv fult av faan, og ingenting mer. 01.01.2022

✝️

Jeg valgte å avslutte livet 10.01.2022 for å bli hørt. Jeg velger å smile, og møte døden, og vite at jeg ikke gidder flere fadeser i regi av NAV og staten. Meninga med livet mitt ble selvmord, som vil gi navnet mitt den oppmerksomheten og verdigheten som det fortjener, for framtiden og fremtidige generasjoner. Måtte prinsipp og rettferdighet bli viktigere enn maktsyken i rettsstaten.
Advokat Kaja deVibe får lov å overta og ivareta mine interesser. Adjø.



Not to be continued.. 😘

P.S. Det finnes et jævla motbydelig regnestykke i forhold til de helvetes kakerlakkene, som jeg vil ha veldig ut av verden. Hvis det er noen av de som mener at jeg på noe tidspunkt har blitt skyldig de noe. Så se til faan å si hva jeg har skyldt noen, og for hva. Det er like sannsynlig som å sette seg i gjeld til en blind tigger i rullestol. Hvordan i helvete skulle jeg klart det. Jeg var en sjåfør. Og jeg har aldri sett noen har hatt penger til å investere mer enn en alminnelig norsk halv ukelønn av den trygden de har mottatt. Imens jeg har kjøpt biler i bilbutikker, og fylt opp tre boenheter med møbler, og hvite og brune varer, og reist ifra alt sammen hver gang. Og jeg har vært tre turer til Thailand. Og ifølge nav har jeg svindlet de for store summer også. Men jeg har ikke tilegnet meg en brøkdel av hva jeg har hatt rettmessig krav på etter å ha jobbet i månedsvis for konkurs arbeidsgiver, etter å ha jobbet årevis for bring, og blitt fratatt retten til dagpenger, og blitt beskyldt for selv å være skyld i å miste jobben, og gjort til uteligger, å på den måten ha kommet i kontakt med slummen i første omgang. Regnskapstallene vitner om at det fortsatt ikke er synd på meg, hvis ikke nav kan slette sin egen gjeld. Men hvis de kan det, så har velferdsstaten kommet langt, for da kan vel alle andre gjøre det samme. Så hva dere har stjælt for. Å hvilke gleder dere finner i mine minner. Det skulle vært jævlig moro å visst. Virker som et enda dummere krampeaktig, desperat, og dømt til å mislykkes ønske om å ville ha noe med meg å gjøre, enn jeg forsøker med Frida. Jeg har vel til og med sponsa de udyrene med biler og stereo for moro skyld, og det er det eneste som har vært kjøpt lovlig som har vært i det miljøet. Og jeg har skyssa de ubrukelige blakke rasshøla dems så langt vekk fra de verste sprøyte narkomane, jeg har klart å få de omtrent daglig, før Frida dukket opp midt i søpla, og jeg ikke kunne ha mere med noe å gjøre. Og hun ikke kunne ha mere med meg å gjøre. Å det regnestykket er ihvertfall frustrerende feil. Jeg vet hva som er stjælt. Og jeg vet hvem som skjønner da de har gjort opp for seg. Å jeg vet også hvem jeg gir en sjanse. Jeg skyldte 600 kroner, fordi det var tøft å ha en krite liste, så jeg måtte se meg rundt etter en klokke, for å ha noe å skylde penger for, da det var nesten påtvunget å skylde litt småpenger. Det tok jeg rolig, ettersom det var slekta, og ettersom jeg visste hva jeg holdt på med, og at jeg skulle flytte på andre siden av jorda, men ikke for å rømme fra 600 kroner i gjeld. Jeg gikk tom for penger på et tidspunkt, som jeg skulle ha med Frida på grillfest på dozer. Og da visste jeg at jeg skulle til Thailand. Derfor satte jeg igjen det jeg hadde på meg av betydelig verdi hos han jeg skyldte 600 kroner, i bytte mot en tusenlapp, så jeg skulle komme på dozer fest. De pengene fikk jeg ikke i tide. Men jeg og Frida fikk kjørt en tur innom festen på kvelden, etter den var slutt. Men da regner jeg med at alt jeg noen gang har skyldt, er betalt mange ganger. Og at hvem vet hvem som står meg i evig takknemlighetsgjeld. Så reiser jeg til Asia i 6 mnd. Også sletter jeg alle sosiale medier på Internett, pga Frida, og at jeg ikke vil snakke med noen hvis jeg ikke kan snakke med henne. Men da begynner både kakerlakk miljøet og familie, og alle som er å konspirere, og tror at de er blokkert. Jeg var i Thailand, og ingen ble blokkert. Å ikke en kjeft har sagt til meg at jeg skylder de noe. Men så begynner de faan meg å stjele. Dette kan jeg forklare hvem de vil hvordan de vil. Hvordan jeg driter i de, og hvordan jeg aldri har brydd meg om andre enn Frida. Nå er dette forsåvidt greit. De som lever farlig vet om det. Og den som får en sjanse til å levere tyvgodset, skal også vite om det. Det har blitt sagt til moren min at jeg skyldte penger. Rett etter Thea Aker stjal alt jeg hadde. Men de to sakene orker jeg ikke å se i sammenheng, da det bare vil ta seg enda dårligere ut for alle involverte. Thea kommer til å forstå når hun har gjort opp for det som ble stjålet fra Kongsvinger. Og det som har blitt stjålet på eiendommen til moren min kan leveres tilbake hvis det er interessant å noen gang snakke med meg igjen. Å det handler ikke om mer enn det. Jeg snakker ikke med noen andre heller, så du går ikke glipp av noe. Men jeg er storsinnet nok til å gi deg et valg. Du har innrømmet at 600 kroner ikke var mye, men at det var en prinsipp sak. Det er greit. Men den praten, hvis du mener noen skylder deg noe. Den tar du før du begynner å stjele. Å hvem i helvete er det som stjeler, og av privatfolk, og fra familien. Alt fra min barndoms viktigste minner, i form av kaptein effekter fra en tid du ikke var født, og dokumenter fra siste samtalen med min far, til overvåkningsutstyr, og gjenstander jeg har ofret kroppsdelene mine, for å ta med meg forbi thailandsk toll. Da bør du hete Aker og være født søppel. Send en faktura hvis noen skylder deg noe. Slik jeg ser det så fikk du minst 20 tusen mer i verdier enn du skulle hatt, i bytte mot en tjeneste der du ikke klarte å holde din del av avtalen. Men ødela den siste kvelden jeg hadde med Frida, før planen min var å aldri komme tilbake fra Thailand. De som har et problem med meg, anbefaler jeg å begynne med å slutte å bruke navnet mitt, og gjøre seg til tyvpakk med sine egne fedres navn. Det er synd det skal være sånn. Men derfor får du et valg å. Det får ikke Thea Aker og de som er i nærheten av henne, helt plutselig. De bør ha forstått forskjellen på trusler, og løfter på bestilling, og når de har kødda med feil folk. Det hun har stjælt klarer hun ikke å erstatte. Tilbudet om videre bekjentskap, og innlegget slettes om 14 dager. Skulle ønske det var like lett å glemme Frida. Slettet. Uten tilbakelevering av tyvgodset. Innlegget får lov å ligge her i tilfelle noen glemmer hvorfor jeg og vedkommende er døde for hverandre.